– Se, der er den! Jeg har ikke sett den på to år!

Hege Ann Skaret (46) står på ved grusvei noen hundre meter fra barndomshjemmet på Heggeneset i Seljord. Hun smiler og peker på en sjelden sommerfugl. Sommerfuglen som nettopp landet på en blomst i grøftekanten, er en Apollosommerfugl. Sommerfuglen har hatt har stor tilbakegang de siste årene og er fredet i Norge, men på denne lille veistubben mellom Sjøormporten og Seljordsvatnet, omtalt som et «hotspot» for insekter, finnes den fremdeles.

Sjelden og sårbar natur

I skogsområdene som Hege Ann Skaret og foreldrene eier, har det blitt kartlagt hele 118 ulike rødlistearter. Områdene inneholder truet, sjelden eller sårbar natur og representerer en naturtype som har stor betydning for biologisk mangfold. Her er det gammel skog med mye død ved, samt sjeldne og truete arter av karplanter, sopp, mose, lav og insekter.

Det finnes nå om lag 26 000 kjente arter i skogen i Norge. Det største antallet arter finnes blant insekter, sopp, lav og moser. En hogst påvirker de artene som er der det hogges. Selve bærebjelken i skogbrukets miljøarbeid er derfor å sikre at det til enhver tid finnes skog som inneholder kvaliteter som de ulike artene i norsk natur er avhengig av.

Området Heggeneset er et av Norges ferskeste naturreservater. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark anbefalte vern fordi «vern av området vil bidra til å redusere de negative effektene av klimaendringene gjennom å sikre et nettverk av viktige leveområder for naturmangfoldet i norske økosystemer».

Verdien av natur

Hege Ann Skaret vokste opp ved Seljordsvatnet, men det var ikke sjøormen som fanget interessen hennes som barn, men dyrene, blomstene, insektene og trærne i skogen like ved.

– Jeg har alltid vært opptatt av natur og dyreliv så lenge jeg kan huske, og jeg har brukt skogen og naturen siden jeg var liten jente.

At Apollosommerfuglen har vært så nærme, var det en tidligere kollega som gjorde meg oppmerksom på, og etter det var jeg «hekta». Nå, i voksen alder, er skogen et viktig sted for rekreasjon, og en plass der jeg kan puste. Å gå i skogen og høre stillheten, fuglekvitteret og bruset fra bekken, er viktig for meg. Selv om jeg ofte går den samme turen, opplever jeg alltid noe nytt. Noen ganger ser jeg noe spennende utenfor stien som jeg bare må sjekke ut. En bille, en blomst, et tre. Det hender mamma ringer og lurer på hvor jeg blir av. Kaffen blir jo kald, sier hun og ler.

Hege Ann Skaret er så glad i natur, skog og fjell at hun utdannet seg til å bli naturforvalter, og i dag er hun landbruksrådgiver ved Nome og Midt-Telemark landbrukskontor. Hun fikk etter hvert god oversikt over det biologiske mangfoldet i skogen sin, og da hun forstod sammenhengen mellom artene og viktigheten av å verne dem, ble det ekstra viktig for henne å ta vare på skogen – viktigere enn å tjene penger på å hogst.

– Det er mange som ikke skjønner hvorfor jeg ønsker å verne skogen og dermed gå glipp av fremtidige inntekter. Jeg er naturligvis ikke imot hogst og skal skjøtte den resterende produksjonsskogen gjennom ungskogpleie og andre skogkulturtiltak, men for meg er det viktig å bevare mangfoldet for de neste generasjonene der det er mulig. Frivillig vern er en god løsning når det er vanskelig å drive skogen, som i bratte fjellsider der det krevende terrenget gjør det veldig vanskelig å drive rasjonell skogsdrift. Som skogeier har vi fortsatt eiendomsretten, samt jakt-, fiske- og beiteretter. I tillegg kan man fortsatt høste bær og sopp, forklarer hun.

– Selv om vi nå «fratar» fremtidige generasjoner muligheten for skogbruk og inntekster fra dette, er på den annen side verdien av å ha en mangfoldig natur svært viktig. Tenk hvordan disse sjeldne, sårbare og truete artene kan komme til nytte for mennesket i fremtiden, for eksempel gjennom utviklingen av medisiner.

10 prosent av skogen skal vernes

I 2016 vedtok Stortinget at 10 prosent av den norske skogen skal vernes. Fire år senere tok Hege Ann Skaret kontakt med Tron Olav Tinnes for å se på mulighetene for å verne en del av skogen. Tinnes arbeider med frivillig vern i AT Skog, som er et samvirke for skogeiere i Telemark, Agder, Rogaland og Vestland. Han har jobbet med skog i hele sitt yrkesaktive liv og er en av ekspertene innenfor dette feltet. Som et bindeledd mellom skogeierne og myndighetene, skal han bistå og sikre frivillighet for skogeier og være en leverandør av vern til samfunnet.

Færre konflikter

– Fram til 2006 ble en rekke skogområder vernet gjennom myndighetsstyrte verneprosesser. Skogeierne i de berørte områdene hadde liten påvirkningskraft, noe som medførte et høyt konfliktnivå. I 2000 foreslo Norges Skogeierforbund en ny løsning, kalt frivillig vern av skog. Frivillig skogvern er en ordning der skogeieren selv tilbyr skogareal til vern mot erstatning. Dersom området har natur- og miljøkvaliteter som gjør vern aktuelt, og vernemyndighetene takker ja til tilbudet, kan området vernes som naturreservat etter naturmangfoldloven. Siden oppstarten har over 1000 områder i Norge blitt vernet gjennom ordningen, forteller Tron Olav Tinnes.

Millionerstatning

Nå sitter han i skyggen av et tre ved Seljordsvatnet sammen med Hege Ann og hennes foreldre Anne og Helge Skaret, og overbringer nyheten om at Heggeneset er et av områdene som nå blir vernet gjennom ordningen. Fra nå er Heggeneset å regne som et naturreservat med nasjonal verdi, og snart tikker det inn et millionbeløp på kontoen deres. Det feires behersket med krone-is og kaffe.

– Jeg skal ikke hive rundt meg med luksusvarer og gå helt bananas, nei, sier Hege Ann Skaret og ler.

– Erstatningspengene skal gå tilbake til familiegården, til vedlikehold og restaurering av bygninger, samt til skogkulturtiltak i gjenværende produksjonsskog. At jeg som skogeier har muligheten til å sikre fremtidige generasjoner tilgang på dette mangfoldet, er veldig motiverende. Jeg ser ikke bare pengene og erstatningsbeløpet, men verdien skogvernet har for fremtiden.

Skogeiernes interesser

Mens Hege Ann Skaret og Tron Olav Tinnes snører på seg turskoene i Seljord, sitter Ida Aarø Vatne på et kontor i Molde. Hun er rådgiver for frivillig vern, skog og klima i Norges Skogeierforbund, og hun er opptatt av at folk skal forstå viktigheten av frivillig vern.

– Frivillig vern er en viktig del av å drive en bærekraftig forvaltning av skogen, forklarer hun.

– Vern er spesielt viktig for det artsmangfoldet som trenger at skogen utvikler seg naturlig og fritt for menneskelig påvirkning for å leve. Og så er det selvfølgelig også viktig at man tar miljøhensyn i den delen av skogen hvor det drives skogbruk, slik som for eksempel å sette igjen nøkkelbiotoper, livløpstrær, kantsoner og la død ved bli værende i skogen. Verneområder, kombinert med andre miljøhensyn, bidrar til å sikre et velfungerende økologisk nettverk i skoglandskapet over tid, sier hun og legger til at det er lett å glemme at en bærekraftig forvaltning innebærer tre elementer – miljø, økonomi og sosiale forhold.

– Hva er konsekvensene om vi ikke verner skogen?

– Områder som ikke vernes er aktuelle for å kunne drive skogbruk, med de kravene som settes i lovverket og miljøsertifiseringen. Men vern gir også streng og varig beskyttelse mot annen arealbruk, slik som hyttebygging eller vindkraft. Vernet skjer jo for all fremtid.

I den nylige avgitte naturmeldingen peker regjeringen nettopp på frivillig vern som en viktig grunn til den markant positive utviklingen for biologisk mangfold i skog.

Og regjeringen, med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i spissen, er strålende fornøyd. Han omtalte det som en stor milepæl at de, med det siste vedtaket i juni, passerte tusen vernede skogområder i samarbeidet om frivillig skogvern. Samtidig ga han honnør til alle skogeiere som har tilbudt viktig skog til frivillig vern.

Tur i skogen

Tilbake i Seljord er Hege Ann Skaret og Tron Olav Tinnes på vei inn i et splitter nytt naturreservat. Selv om familien Skaret ikke kan drive med hogst i det verneverdige området lenger, kan de fortsatt drive med jakt, fiske og friluftsliv. Og ikke minst: Folk kan fortsatt gå på tur på den populære blåveisstien og i skogen ellers.

Tron Olav Tinnes tar opp et kart og forteller at det er registrert totalt 118 rødlistede arter i området, hvorav 63 har status som truet. Det er blant annet arter av sopper, lav, moser og karplanter, inkludert ask og alm, i det nye naturreservatet. Det er også registrert rødlistete arter innen insekter og edderkopper, i tillegg til rike forekomster av hule løvtrær og død ved som er mat til arter med forskjellige økologiske preferanser. Han er glad for at stadig flere skogeiere er positivt innstilt til de frivillige verneprosessene.

– Jeg må vise en tilbakemelding jeg fikk av en skogeier som fikk en del av skogen sin vernet, sier han og finner frem et papirark:

– «Takk for all god oppfølging. I tillegg til kontoauken: Nå skal eg ta meg ein rusletur i ein særleg fredeleg skog og kikke litt etter dei grunnane til alt dette som er nemt i rapporten. Og tenkje litt over at nå er eg og skogen ein del av den evige tida».

Det suser i digre almetrær og bruser fra bekken dypt nede i en kløft.

– Det var nydelig sagt, og det kan jeg skrive under på, sier Hege Ann Skaret.