Skograpporten

2024

Skogen er en viktig del av klimaløsningen på flere måter. Gjennom fotosyntesen binder og lagrer skogen CO2 når den vokser.

48 millioner trær
plantet i 2024

8 milliarder kroner
i tømmerverdi for 2024

Årlig opptak av
18,1 millioner tonn CO2

21 559
arbeidsplasser i 2024

Slik skaper skogen verdi

Skogen er en viktig del av klimaløsningen på flere måter. Gjennom fotosyntesen binder og lagrer skogen CO2 når den vokser. I 2022 var skogens nettoopptak av klimagasser 18,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter, noe som tilsvarer omtrent en tredjedel av Norges totale årlige utslipp.

Les Skograpporten
Kapittel 1

Skogen i det grønne skiftet

Skogen er en viktig del av klimaløsningen på flere måter. Gjennom fotosyntesen binder og lagrer skogen CO2 når den vokser.

Les kapittelet
Kapittel 2

Skogen som verdiskaper

Skogbruket skaper store ringvirkninger i norsk økonomi – i 2024 ga næringen arbeid til 22 000 mennesker, tømmer ble hogd for 8 milliarder kroner og treprodukter eksportert for 22,5 milliarder.

Les kapittelet
Kapittel 3

Skogen som livskvalitet

Skogen er både friluftsrom, arbeidsplass og et levende klasserom - et sted der vi henter ro, skaper verdier og lærer om naturen i praksis.

Les kapittelet

Nøkkelinformasjon om den norske skogen

Skogareal

Skogen dekker 38 % av Norges landareal - tilsvarende 121 millioner dekar1. Av dette er rundt 71 % såkalt produktiv skog, altså skog som har vekstforhold som gjør det relevant å drive skogbruk. Men ikke all produktiv skog er økonomisk drivverdig. Årsaker er blant annet krevende terreng, lav produksjon, vern eller lang avstand til vei. Det betyr at omtrent 53 % av skogarealet faktisk er aktuelt for aktiv drift. Alt skogbruk i Norge skjer innenfor strenge miljøkrav.

1
Totalt skogareal
120 071 850 dekar (38% av landarealet)
2
Produktivt skogareal
86 016 720 dekar (71% av totalt skogareal)
3
Økonomisk drivverdig skogareal
63 821 410 dekar (53% av totalt skogareal)
4
Ikke-produktivt skogareal
34 055 130 dekar (29% av totalt skogareal)
Aldersklassefordeling

Over halvparten av den norske skogen er eldre enn 80 år4. Rundt 45 % av den produktive skogen har nådd såkalt hogstmoden alder. Det gir både store karbonlagre og verdifullt tømmer, men betyr også at mye skog trenger fornyelse.

0-40 år - 18%
40-80 år - 30%
80-120 år - 28%
120-160 år - 18%
Over 160 år - 6%
Produktivt skogareal
Fordelt på hogstklasser

I den delen av skogen hvor det er relevant å drive skogbruk deler vi inn skogen i hogstklasser. Klassene viser hvilket utviklingstrinn skogen er i, basert på alder og vekstforhold.

Treslagsfordeling
Indre sirkel: Areal – Ytre sirkel: Volum

Gran, furu og bjørk er de vanligste treslagene i Norge. Gran er spesielt viktig for industrien, fordi den gir mye tømmer av høy kvalitet. Selv om grandominert skog bare dekker under en tredjedel av skogarealet3, utgjør den nesten halvparten av volumet - et tydelig bevis på hvor effektiv den er til å produsere biomasse og binde karbon.

Hogstareal og -form
Fordelt på ulike hogstformer

Hvert år hogges det skog på rundt 540 000 dekar. Åpen hogst er mest vanlig, men det er et mål i skogbruket å doble andelen lukket hogst fra dagens nivå på 7 %, der man tar ut enkelttrær eller småflater i stedet for store flater, for å skape et mer variert og robust skogbilde.

Skogeiendommer

I 2023 var det registrert 125 449 skogeiendommer i Norge, med et gjennomsnittlig areal på 565 dekar produktiv skog per eiendom2.

1 Kilde: Landsskogtakseringen

2 Kilde: SSB

3 Kilde: Landsskogtakseringen

4 Kilde: Landsskogtakseringen

Våre Skogløfter

I 2024 presenterte vi 8 skogløfter. Løftene er en samlet erklæring fra 120 000 skogeiere om hvordan norsk skogbruk skal utvikle seg fremover.

Les Skogløftene