Skogen i det grønne skiftet

Klimabidrag

Norske skoger tar hvert år opp rundt 18,1 millioner tonn CO₂ - tilsvarende omtrent 30 % av landets totale utslipp⁵. Med bedre skogskjøtsel og planting kan opptaket økes. I tillegg bidrar skogprodukter som tre og papir til å erstatte fossile materialer, og dermed kutte utslipp globalt.

Fornybare produkter

Skogressursene våre brukes til å lage alt fra byggematerialer og emballasje til tekstiler, biodrivstoff og biokull. Slike produkter erstatter plast, stål og betong, og har stort potensial for videre verdiskaping i Norge.

Klimaendringer

Skogen merker klimaendringene allerede. Økt tørke, storm, insektsangrep og skogbrann truer både skoghelsa og klimabidraget. Derfor må vi satse på klimatilpasning, som variasjon i treslag, skogpleie og fornyelse, for å sikre robuste skoger i framtiden.

Miljøhensyn i skogbruket

Skogen er hjem for mange arter. For å ta vare på dem, må vi sikre nok og riktige leveområder over tid. Noen arter trenger bare enkelte trær, mens andre trenger større områder med urørt skog. En bærekraftig skogforvaltning innebærer derfor både skogbruk med miljøhensyn og skogvern.

Norsk PEFC Skogstandard

PEFC er verdens største system for sertifisering av bærekraftig skogbruk. Nesten all norsk skog er sertifisert etter denne standarden. Den er utviklet i samarbeid mellom miljøorganisasjoner, friluftsliv, skognæringen og myndigheter. Standarden stiller tydelige krav til miljø, klima og biologisk mangfold, og sikrer at norsk skog forvaltes med langsiktighet og respekt for naturverdiene. PEFC-sertifiseringen gjør det også mulig å dokumentere bærekraft, helt fra skogen og ut i markedet.

Nøkkelbiotoper

Nøkkelbiotoper er områder i skogen med spesielle naturverdier som er viktige for truede arter, slik som gamle løvtrær eller døde trær. Slike områder settes av over hele landet, og norske skogeiere har til nå satt av 70 000 nøkkelbiotoper på til sammen 1,1 millioner dekar.

Kantsoner

Langs vann, elver, bekker og myrer skal det stå igjen trær. Disse kantsonene beskytter mot erosjon og er samtidig viktige leveområder. Omtrent 7 % av produktiv skog ligger i slike soner⁶.

Døde trær

Stående og liggende døde trær er livsviktige for mange arter. Derfor stiller sertifiseringen krav om å ta vare på død ved og å sette igjen trær som kan utvikle seg til død ved. I snitt finnes det 12,6 m³ død ved per hektar i produktiv skog⁷.

Livsløpstrær

Skogbruket skal sikre at enkelte trær får stå hele livet ut og dø naturlig - til nytte for insekter, fugler og sopp. Siden 2000-tallet er over 11 millioner livsløpstrær satt igjen i norske skoger.

Rødlista

Norsk rødliste viser hvilke arter som risikerer å forsvinne fra Norge. I 2021 var 2 752 arter klassifisert som truet⁸. Rundt 48 % av disse lever i skog, naturlig nok, ettersom 60 % av alle arter i Norge finnes nettopp der. Ettersom man får mer kunnskap, kommer noen arter inn på lista, mens andre tas ut. Det viser viktigheten av å følge utviklingen nøye, og å ta målrettede miljøhensyn i skogbruket. Andelen truede arter i skog er omtrent den samme som den har vært tidligere.

Frivillig vern av skog

Skogvern er viktig for å sikre at noe skog får utvikle seg fritt for menneskelig påvirkning. Frivillig vern av skog innebærer at skogeiere frivillig tilbyr områder til vern, mot erstatning. Målet fra Stortinget er å verne 10 % av skogen. Ved utgangen av 2024 var 5,4 % vernet⁹.

Skogeierorganisasjonene samarbeider tett med vernemyndighetene for å finne egnede områder. I 2024 ble det vernet 89 skogområder, totalt 180 000 dekar¹⁰. Samme år ble det sendt inn over 165 nye tilbud, tilsvarende 200 000 dekar.

Det er myndighetene som vurderer hvilke områder som skal vernes.