Tilrettelegging for friluftsliv

Miljøsertifiseringen av skogbruket, Norsk PEFC Skogstandard, stiller en rekke krav til hvordan skogbruket skal ta hensyn til friluftslivet. I særlig viktige friluftslivsområder, som markagrenseområder, utfartsområder og tettstedsnære skoger, skal det legges vekt på å tilpasse hogst slik at opplevelsesverdiene bevares. Stier og skiløyper skal skjermes mot kjøreskader, og skilting er påbudt dersom hogsten berører preparerte løyper. Skogeier skal i rimelig grad bidra til tilrettelegging av stier, løyper og uteområder for barn og unge, så lenge det ikke strider mot viktige næringsmessige eller økologiske hensyn. Allmennhetens rett til ferdsel, sopp- og bærplukking skal opprettholdes, og tiltak som kan svekke friluftslivets innhold og tilgjengelighet, skal unngås²⁰.

Skogsbilveier

Skogsbilveier er en grunnleggende del av infrastrukturen i det norske skogbruket. De gjør det mulig å gjennomføre bærekraftig drift, som hogst, tynning og skogkulturtiltak, på en kostnadseffektiv og miljømessig god måte. Tilgangen på veier bidrar til å redusere transportavstandene for tømmer, og dermed også utslipp og belastning på terrenget. Skogsbilveiene har stor verdi for friluftslivet ved å gi enkel adkomst til naturen for turgåere, syklister, jegere og bærplukkere. Veiene ivaretar både næringsbehov og allmenne interesser, og gjør dem til en viktig felles ressurs i bruken av skogen.

I 2024 ble det bygget 118 km nye helårs bilveier og sommerbilveier. Den totale lengden av skogsbilveier var ved utgangen av fjoråret like under 50 000 km²¹. Til sammenligning var den totale lengden av offentlige veier (Europa-/riksveier, fylkesveier og kommunale veier) 94 147 km, en økning på 426 km fra året før²². Andre private veier kommer i tillegg.

Arbeidsplasser

Skog- og trenæringen er en viktig arbeidsgiver i Norge, særlig i distriktene der skogen er en sentral naturressurs og grunnlag for lokal verdiskaping. I 2024 var det totalt 21 559 sysselsatte innen skog- og treindustrien. Av disse jobbet 6 268 personer i skogbruket, tilknyttet oppgaver som planting, hogst og skogkultur. Trelast- og trevareindustrien sysselsatte 11 833 personer, knyttet til videreforedling av tømmer til byggevarer og andre treprodukter. I papir- og papirvareindustrien var 2 539 personer i arbeid, mens Borregaard AS – som representerer den skogbaserte bioindustrien – alene hadde 919 ansatte²³.

Samlet sett representerer næringen et bredt spekter av arbeidsplasser, fra fysisk skogsarbeid til høyteknologisk industri og forskning, og er et viktig bidrag til grønn verdiskaping i hele landet.

Videregående utdanning

Videregående utdanning innen skogbruk legger grunnlaget for praktisk og yrkesrettet kompetanse i en næring med stort behov for fagarbeidere. VG2 skogbruk gir opplæring i blant annet maskinbruk, skogkultur, naturforvaltning og sikker drift, og er et viktig steg på vei mot fagbrev som skogsoperatør. I 2024 var det totalt 92 elever på VG2 skogbruk i Norge²⁴.

Høyere utdanning

Høyere skogfaglig utdanning er avgjørende for å utvikle framtidens kompetanse innen bærekraftig forvaltning av skogressursene. Skogfagstudiet gir studentene en solid faglig plattform innen økologi, teknologi, forvaltning og næringsutvikling. Det er tre universiteter i Norge som tilbyr høyere utdanning innen skogfag:

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås – tilbyr bachelor og master
• Universitet i Innlandet avdeling Evenstad– tilbyr bachelor
• Nord universitet i Steinkjer – tilbyr bachelor og årsstudium (oppstart høsten 2025)

I 2025 søkte hhv 345,131 og 73 personer på bachelorprogrammet i skogfag ved NMBU, Universitet i Innlandet og Nord universitet²⁶. Søkertallene vitner om stor interesse for skogens rolle i klimaomstilling, naturforvaltning og bioøkonomi. Dette gir grunnlag for et sterkt fagmiljø og en god tilgang på kvalifisert arbeidskraft til skognæringen framover.

Forskning og utvikling

Forskning og utvikling er viktig for å gjøre skogbruket mer bærekraftig, lønnsomt og framtidsrettet. I 2023 ga Forskningsrådet 150 millioner kroner til prosjekter innen skog og trebruk²⁷. I tillegg støtter skogbrukets egne ordninger Skogtiltaksfondet, Skogbrukets verdiskapingsfond og Utviklingsfondet for skogbruket ulike utviklingstiltak i næringen. Til sammen ga disse to fondene over 30 millioner kroner i støtte i 2024^{28 29}. Slike ordninger bidrar til ny kunnskap, bedre drift og flere gode arbeidsplasser i skogbruket.