Skogløftene

I 2024 presenterte vi 8 skogløfter. Løftene er en samlet erklæring fra 120 000 skogeiere om hvordan norsk skogbruk skal utvikle seg fremover.

Løfte 1: Vi skal plante minst ett nytt tre for hvert vi hogger  

I dag planter vi nærmere 50 millioner trær årlig, og vi kan plante enda mer. EU har som mål å plante tre milliarder trær innen 2030. Skogeierne i Norge står klare til å bidra til det europeiske løftet.

Tiltak

• Øke plantingen i takt med hogstvolum.
• Sikre rett treslag på rett sted gjennom kompetanse og veiledning.
• Sikre tilfredsstillende foryngelse etter hogst med gode planteplasser, plantebeskyttelse og suppleringsplanting.
• Jobbe politisk for:
  
  • Økte tilskudd til suppleringsplanting og tettere planting.
  • En satsing på klimaskog og planting på nye arealer: minst 50 000 dekar årlig; tilsvarende tapet av skogareal.

Status

Å sikre at det kommer opp ny skog etter hogst, gjennom planting eller naturlig foryngelse, er en viktig del av å drive et bærekraftig skogbruk. I 2024 ble det plantet 1,15 trær for hvert tre som ble hogd i Norge¹. Det betyr at skogbruket samlet sett bidrar til økt skogressurs over tid. Det reelle antallet plantede trær er trolig enda høyere, siden ikke all planting blir rapportert. I tillegg skjer en betydelig andel av foryngelsen naturlig – særlig etter hogst av furuskog, der naturlig foryngelse er vanlig praksis.

Løfte 2: Vi skal drive mer variert hogst  

I dag driver vi lukkede hogstmetoder på 7 % av skogarealet. Skogeierne vil doble dette for å fremme et variert skogbilde og øke naturmangfoldet.

Tiltak

• Øke kompetansen på hogstformer hos skogeiere, entreprenører og tømmerkjøpere.
• Sette mål for andel variert hogst med opptrapping mot 2030.
• Prioritere variert hogst i friluftsområder og i områder med spesielle miljøverdier.
• Jobbe for tilskuddsordning til fleralderskogbruk/lukket hogst.
• Drive skogskjøtsel som muliggjør varierte hogstformer.

‍

Status

De siste fem årene har rundt 7 % av hogstarealet i Norge blitt drevet med lukkede hogstformer².

Interessen øker, og det gjør også kompetansetilbudet:

• Skogkurs har lansert to digitale kurs:
  
  • «Planlegging av lukket hogst» - lansert april 2024, så langt over 500 deltakere
  • «Selektiv hogst» - lansert januar 2025, så langt over 100 deltakere
• Flere fysiske kurs for maskinførere og skogeiere er under planlegging.
• Skogeiersamvirkene har i tillegg holdt skogdager, fagdager og kurs om temaet over hele landet.  

Alt dette bidrar til økt kunnskap, erfaringsdeling og tryggere bruk av lukkede hogstformer i praksis.

Løfte 3: Vi skal skape flere arbeidsplasser i distriktene

I dag sysselsetter skog- og trenæringen 22 000 mennesker. Skogeierne vil foredle mer av tømmeret her hjemme for å skape flere jobber, styrke lokalt næringsliv og flerdoble verdiskapingen.

Tiltak

• Næringspolitisk arbeid for:
  
  • Effektiv transport og saksbehandling.
  • Kraft og kapital til konkurransedyktige betingelser.
  • Forutsigbare rammer for tilgang på tømmer og areal.
  • Incentivordninger (på linje med konkurrerende land)
• Sikre rekrutteringen til hele verdikjeden.  

Status

En velfungerende foredlingsindustri er avgjørende for å sikre verdiskaping fra norske skoger. I 2024 ble det foredlet om lag 7,2 millioner kubikkmeter tømmer i Norge³. Dette tilsvarer tømmeret som ble solgt fra skogeierne, fratrukket eksportvolumet. Tømmeret ble videreforedlet i sagbruk, treforedlingsindustri og annen trebasert virksomhet over hele landet. En sterk innenlandsk foredlingssektor gir grunnlag for arbeidsplasser, eksportinntekter og økt klimanytte gjennom bruk av tre i varige produkter.

Investeringer i trebasert industri er avgjørende for å sikre verdiskaping, innovasjon og grønne arbeidsplasser i hele landet. I 2024 ble det investert 3,5 milliarder kroner i fast realkapital i den norske treindustrien. Av dette gikk 2,2 milliarder kroner til trelast- og trevareindustrien (utenom møbler), og 1,3 milliarder kroner til produksjon av papir og papirvarer⁴. Disse investeringene legger grunnlag for økt videreforedling, bedre ressursutnyttelse og utvikling av nye produkter basert på fornybare råvarer. For å styrke konkurransekraften og realisere potensialet i bioøkonomien framover, vil det være viktig å opprettholde og videreutvikle investeringsviljen i hele verdikjeden.

Løfte 4: Vi skal verne mer skog

I dag er 5,4 % av skogen vernet. Skogeierne vil tilby mer skog til frivillig vern for å nå målet om 10 %. Samtidig vil vi sikre at den aktivt drevne skogen forvaltes bærekraftig.

Tiltak

• Sikre frivillighet ved vern i privateid skog.
• Jobbe for høyere bevilgning og stabile rammer.
• Sikre vernetilbud av høy kvalitet som treffer på vernemyndighetenes prioritering.
• Informere skogeiere om muligheten for frivillig vern. Bruke naturskogskartene som en av flere informasjonskilder.
• Arbeide for å redusere tapet av skog og kompensere med påskoging av tilsvarende areal.  

Status

Skogvern i 2024

• 89 nye skogområder vernet gjennom frivillig vern, totalt 180 000 dekar vernet areal⁵‍
• 165 nye tilbud sendt inn til myndighetene - til sammen 200 000 dekar⁶  

Skogvernet styres av Miljødirektoratets prioriteringer, som oppdateres jevnlig. Skogeierorganisasjonene følger disse føringene når de hjelper eiere med å tilby nye verneområder. Til sammen har de over 10 årsverk fordelt på 22 personer som jobber dedikert med frivillig vern.

Treffsikkert vern

Landsskogtakseringen overvåker tilstanden i verneområdene. En egen oppsummeringsrapport publiseres hvert femte år⁷. Den siste viser at frivillig vern treffer godt på myndighetenes mål:

• Mer gammel skog, produktiv skog og naturskog
• Gode leveområder for truede arter, f.eks. død ved, gamle trær, rikbarkstrær og trær med hengelav

Skogarealets utvikling

• I perioden 2010–2023 var det i snitt et tap av 64 000 dekar skog hvert år⁸‍
• Over 70 % av dette på mark med middels og høy produktivitet
• I samme periode har 49 000 dekar skog kommet til årlig
• Mesteparten gjennom naturlig gjengroing og på lavproduktive arealer

Løfte 5: Vi skal beskytte urskogen  

I dag er 2 % av skogen fri for synlige spor etter mennesker, og 24 % av denne er allerede beskyttet. Skogeierne vil bidra til at enda mer urskog sikres gjennom frivillig vern.

Tiltak

• Etablere rutiner som sikrer at skogeier får informasjon om urskogsarealer basert på naturskogskart og skogens alder
• Fremme vern av urskog gjennom frivillig vern.
• Politisk arbeid for «hurtigspor» for vern av urskog.

Status

Urskog er skog som ikke er påvirket av mennesker. Siden folk har bodd og drevet skogbruk over tilnærmet hele landet en eller gang opp gjennom historien, har vi vi så å si ikke noe urskog igjen i Norge. Når skogen får utvikle seg uten påvirkning fra mennesker over lengere tid, vil den likevel nærme seg en urskogsnær tilstand etter hvert.

I dag oppfyller 2 % av den norske skogen den strenge definisjonen for naturskog, som er det nærmeste vi kommer urskog i Norge. Det er skog uten synlige inngrep og med stedegne treslag. I tillegg må skogen ha høy andel av dødt trevirke, bestå av flere sjikt og ha høy alder. Ved inngangen til 2024 var 24 prosent av denne skogen vernet⁹.

Løfte 6: Vi skal vise åpenhet om miljøarbeidet vårt

I dag har vi satt av 70 000 nøkkelbiotoper – områder som er viktig for sjeldne og truede arter. Skogeierne skal være åpne om våre miljødata, avvik og tiltak for å ivareta naturverdiene i skogen.

Tiltak

• Utvikle felles, digitale systemer for deling av miljødata.
• Økt åpenhet om miljøkartlegging i skog (MiS) og ande miljøvurderinger.
• Felles mal for rapportering av miljøavvik og felles informasjon om disse.

Status

Nesten hele det norske skogbruket er miljøsertifisert gjennom PEFC, verdens største system for sertifisering av bærekraftig skogbruk¹⁰. PEFC stiller tydelige krav til hele verdikjeden - fra skog til ferdig produkt.

Norsk PEFC Skogstandard

• Inneholder 30 konkrete krav til skogforvaltning og drift
• Gjelder alle som leverer tømmer til en sertifisert tømmerkjøper
• Omfatter både miljøhensyn, biologisk mangfold og oppfølging av avvik

Oppfølging og kontroll

• Alle sertifikatholdere må følge krav til egenkontroll og internrevisjon
• Hendelser og avvik rapporteres kontinuerlig, og følges opp
• Uavhengige tredjepartsrevisjoner utføres hvert år

Driftsstatus og avvik 2024

• 12,5 millioner m³ sertifisert virke hogd, fordelt på 14 000 skogsdrifter
• Totalt 460 avvik registrert, hvorav 47 alvorlige¹¹‍
  
  • 80 % meldt av næringen selv, 20 % fra eksterne
  • De alvorlige avvikene gjelder særlig:
    
    • Kantsoner og vannbeskyttelse (30 %)
    • Hogstkrav (15 %)
    • Nøkkelbiotoper (15 %)‍

Merk: Antall registrerte avvik sier lite i seg selv, men gir viktig innsikt i hvor systemene kan forbedres. Lav terskel for å melde inn avvik er et tegn på ansvarlighet.

Løfte 7: Vi skal øke tilgangen på kvalitetstømmer

I dag gjennomføres ungskogpleie på 300 000 dekar hvert år. Skogeierne vil øke innsatsen med 30 % for å sikre mer tømmer av høy kvalitet i fremtiden.

Tiltak

• Sikre foryngelse etter hogst og styrke ungskogpleie/råtebehandling.
• Påvirke strategi for skogplanteforedling.
• Styrke markeder og informasjonsarbeid om spesialkvaliteter.
• Videreutvikle forretningskonsepter for langsiktig forvaltning av skog.

Status

Kvalitetstømmer er et resultat av langsiktig og målrettet skogskjøtsel. I 2024 ble det gjennomført ungskogpleie på 315 000 dekar, et viktig tiltak for å sikre god vekst og utvikling av framtidsskogen¹². Arbeidet med å følge opp foryngelsesplikten etter hogst er også sentralt for å sikre ny produksjon av kvalitetstømmer. I 2023 ble foryngelsesplikten oppfylt på 80 prosent av hogstarealet¹³. Samme år ble det omsatt nesten 194 000 kubikkmeter spesialvirke¹⁴. Spesialvirke er tømmer av særlig høy kvalitet eller med spesielle egenskaper som gjør det egnet for verdifulle formål som finér, møbler, vinduer og konstruksjon. Det kan omfatte søyle- og mastetømmer, finertømmer, emnetømmer, kvistfritt virke og rotstokker med høy tetthet. Produksjon av spesialvirke forutsetter god skjøtsel og utvalgte vokseplasser, og betales gjerne bedre enn vanlig sagtømmer.

Løfte 8: Vi skal fortsette å ha én av Europas sunneste skoger

I dag er så godt som 100 % av norsk skogbruk miljøsertifisert. Skogeierne skal fortsette å drive et aktivt og klimatilpasset skogbruk, slik at vi sikrer en frisk og motstandsdyktig skog for fremtidige generasjoner.

Tiltak

• Klimatilpasse skogen i samarbeid med forskningsmiljøer.
• Sikre rett treslag på rett plass.
• Økt innsats på ungskogpleie, råtebekjempelse og beredskap mot storm/skadedyr/brann.
• Påvirke foredlingsstrategi for robusthet.

Status

Norsk skog er i god form, men det er tegn til økende utfordringer. I 2023 ble det målt litt lavere tetthet i trekronene hos både gran og furu enn året før, særlig hos eldre trær. Rundt 11 prosent av trærne hadde synlige skader, oftest som følge av snø, vind og sopp. Bjørk var mest utsatt, og ask ble fortsatt hardt rammet av askeskuddsyke. I områder som ble rammet av storm i 2021, ble det fanget flere granbarkbiller enn tidligere, noe som kan øke risikoen for angrep. Prøver av barnåler viser lavt innhold av nitrogen flere steder, noe som kan påvirke trærnes vekst. Luftforurensningen har gått ned over tid, men enkelte målestasjoner viser fortsatt ozonverdier over det som er trygt for vegetasjon. Overvåkingen viser at skogen klarer seg godt, men at klima og skadegjørere må følges tett i årene som kommer¹⁵.

Sunne og vitale skoger er grunnlaget for både langsiktig verdiskaping og økosystemenes motstandskraft. Gjennom god skjøtsel sikres framtidsskogen, og i 2024 ble det gjennomført ungskogpleie på 315 000 dekar – et viktig tiltak for å fremme stabil vekst og styrke skogens helse¹⁶. Oppfølging av foryngelsesplikten er en annen nøkkel til bærekraftig skogbruk. I 2023 ble denne plikten oppfylt på om lag 80 prosent av hogstarealet¹⁷. Slike tiltak bidrar til robuste skoger som tåler klimaendringer, binder karbon og leverer verdifullt tømmer også i framtiden.